Bakgrunnen for teksten (min magistergrads­avhandling 1966) er diskusjonen om den metodologiske “enhetsvitenskapen” på 50- og 60-tallet, bragt til Norge av Hans Skjervheim. Min intuisjon, som avhandlingen prøvde å utarbeide, var at diskusjonen i for høy grad var en strid om «forklaringsmetode», om denne var enhetlig, slik unity-of-science-posisjonen hevdet, eller om man måtte regne med en metode-dualitet her, hvor «Verstehen» (i Diltheys forstand) utgjorde et alternativ som humanvitenskapen var henvist til.

Jeg ville rette oppmerksomheten så å si mot det dypere eller forutgående nivå med spørsmålet om hvordan fenomenene i første omgang er gitt, eller blir identifisert: Hva vil det si at det samme (sosiale) fenomen gjentar seg (og tilsvarende for fysiske fenomener)? Og hvordan skal vi forstå et sosialt fenomens numeriske eller individuelle identitet når denne både «griper ut over seg selv» (f.eks. som stillingtaken til en historisk situasjon), og samtidig nødvendigvis omfatter en «personalunion» mellom fenomenet qua sosialt/meningsfullt fenomen og et fysisk fenomen som «inkarnerer» denne forekomsten, slik vi finner den f.eks. mellom en bokstav ‘ß’ og den fysiske sort-hvitt-fordelingen som dette token også er.


Innhold

Forord 5

Litteratur til forord 14

Kapitel I. Fysiske fenomener 23

Innledning: Hva er et «fysisk fenomen»? 23

Innbyrdes identifikasjon av fysiske fenomener 25

Uavhengighet av tid og sted 26

Isolerbarhet og Nøyaktighet 26

Isolerbarhet og analytisitet 28

Abstrakte fenomener 30

Makroskopiske fenomener i «direkte» kontakt med subjektet 31

Begrepene «forløp» og «tilstand» 32

Betydningen av «den utstrakte dimensjon» 33

Sammenheng mellom fysiske fenomener. Eksperiment, teori, randbetingelser, prediksjon 34

Det fysikalske univers 34

Isolerbarhet og analyserbarhet i forbindelse med eksperiment og teori 38

Forholdet matematikk/teori 40

De fysiske fenomeners «natur» 41

Prediksjon og randbetingelser. Det fysikalske univers i kontakt med den konkrete, historiske situasjon 43


Kapitel II. Sosiale Fenomener 47

Innledning 47

Innbyrdes identifikasjon av sosiale fenomener 48

Det sosiale fenomens vesen 49

Sammensetning av sosiale fenomener. «Store» og «små» sosiale fenomener 53

Sammenligning av kulturer. Kultur og subkultur 55

Sammenligning med fysiske fenomener 58

Isolerbarhet og analyserbarhet 58

Nøyaktighet 60

Tid- og stedløshet 61

Sammenligning mellom sosiale fenomener og språk 64

Likhetspunkter 65

Ulikheter 72


Kapitel III. Sammenheng mellom sosiale fenomener, teori, prediksjon etc 77

Innledning 77

Internale relasjoner 78

En analytisk-empiristisk fortolkning 79

Internale relasjoner er relasjoner innenfor en helhet 82

Et statisk og et dynamisk aspekt 84

Forholdet mellom en vitenskap om sosiale fenomener og disse fenomenene 88

Også i dagligspråket benevnes og beskrives sosiale fenomener 90

Ved våre begreper om sosiale fenomener konstituerer vi sosiale fenomener 91

Noen sitater fra Peter Winch: «The Idea of a Social Science» 93

Det sosiale univers «forandrer» seg 97

Det sosiale univers 98

Det sosiale univers er tid- og stedavhengig 101

Nye sosiale fenomener 103

Kan nye sosiale fenomener predikeres? 106

Fenomenplan og meningsplan 107

Appendiks 110


Kapitel IV. Vitenskapens forutsetninger. Det transcendentale og det empiriske 115

Innledning 115

Skisse av den naturlige verden 116

Foreløpig karakteristikk av den naturlige verden 117

Naturlig verden hos Husserl: «die Lebenswelt» 119

Naturlig verden hos Heidegger: «Bewandtnisganzheit» 121

Naturlig verden som kroppens verden 123

Den naturlige verden «passer til» de sosiale fenomener 126

Objektivitet og materialitet 129

Den naturlige verden og den logisk-empiriske konstitusjonslære 134

Den naturlige verden som konkurrent til den objektive 134

Kan den naturlige verden reduseres? 135

Ekstensjonalitetstesen 138

Den naturlige verden er irredusibel 141

Tematisering og analyse av den naturlige verden 144

Objektivering versus analyse 144

Språkanalyse som noematisk analyse. Språk og virkelighet 145

Intersubjektivitet 151

Den sosio-naturlige verden som transcendentalt område 156

Den naturlige verden som «Sinn- und Geltungsboden» 158

«Erklären» og «Verstehen» 160

«Erklären» forutsetter «Verstehen». Plan og metaplan 162

Teori forutsetter praksis 165

Objektive områder som abstraksjoner 168

Empirisk-objektiv og transcendental verden 169


ISBN 978-82-7099-826-5, 176 sider, heftet
Format: 17x24 cm, vekt 0,4 kg, publiseringsår 2015, språk: bokmål