En fortelling om 200 års lærerutdanning

Den 7. februar 1826 møtte de to første seminaristene opp for å ta sin lærerutdanning ved Trondenes Seminarium. I 2026 runder dermed Norges eldste offentlige lærerutdanning 200 år. I dag er denne lærerutdanningen å finne ved UiT- Norges arktiske universitet. I løpet av disse to hundre årene har denne institusjonen utdannet tusenvis av lærere. Underveis har utdanninga skiftet status, navn og lokalisering.

I fortellinga om denne utdanninga er søkelyset satt på noen utvalgte spørsmål. Hvordan har skolemyndighetene formet denne lærerutdanninga i nord? Hvordan har utdanninga blitt påvirket av endringer i allmue-, folke- og grunnskolen som disse utdannede lærerne skulle ha sitt arbeid innenfor? Hvordan har lærerutdanninga til ulike tider forholdt seg til det samiske, og hvilken betydning hadde det samiske for etableringen av en lærerutdanning i nord? Hvordan har lærerutdanninga som profesjonsutdanning de siste 50 årene blitt preget av å bli en høgskole- og universitetsutdanning?

Innhold

Forord

Innledning
Fra Trondenes Seminarium til UiT – Norges arktiske universitet
  Om elver, navn og formidling av fortida
  Periodiseringer og utvalgte spørsmål
  Tidligere forskning, kilder og framstillinger av lærerutdanninga i nord
  Tre sentrale spenningsforhold i fortellinga om lærerutdanninga i nord
  Fra en skole i kirkas tjeneste til en skole i statens sekulære tjeneste
  Samisk som læringsspråk, eller som unødig omvei til norsk språk?
  Fra skolemester til skolemaster
  Mellom fortid, nåtid og framtid

Kapittel 1
Kilden dannes: Trondenes Seminarium (1826–1848)
  Allmueskolens målsetning
  Kilden til lærerutdanninga i nord dannes
  Misjon, pietisme og behovet for samiskkyndige lærere
  Thomas von Westens betydning for kilden til lærerutdanninga i nord
  Initiativtakeren Peter Vogelius Deinboll (1783–1874)
  Endelig lokalisering og ansvar for driften av seminaret bestemmes
  Skolemyndighetenes forventninger og rammevilkår for Norges første offentlige lærerutdanning
  Lærerutdanninga i nord starter opp og elva begynner sin ferd
  Lærerutdanninga og det samiske
  Utfordringer ved å ha seminaret på Trondenes

Kapittel 2
Tromsø Seminarium (1848–1902)
  Skolemyndighetene tar sterkere grep om utdanninga og tidsriktige lokaler bygges
  Fra allmueskole til folkeskole: konsekvenser for lærerutdanninga
  Folkeskolen blir et nasjons­integrerende prosjekt
  Skolevesenet i nord fram mot 1900-tallet
  Fornorskningen i skolen vinner terreng fra midten av 1850-tallet
    Krav til kandidatene for uteksaminering og for opptak anno 1859
  Fornorskningen hardner til og premissene for friplassene ved seminaret endres
  Målsetning om å være på høyde med de øvrige lærerutdanningene
    «Det moderne gjennombruddet» og lærerutdanninga i nord
  Friplassene sett i forhold til etnisitet og landsdeler
  Slutten for friplass- og internatordningene
    Just Knud Qvigstad
  Kvinnene inntar Tromsø seminar
    Nordlændingernes Forening

Kapittel 3
Tromsø lærerskole (1902–1975
  Skolemyndighetenes formende grep i perioden
  Sekulære og nasjonale verdier vinner terreng i skole og lærerutdanning
  Utviklingstrekk ved folke- og grunnskolen i perioden
    Om å være samisk blant nordmenn i en norsk lærerutdanning
  Det samiske og kvenske ved Tromsø lærerskole
    Isak Saba og Anders Larsen møtes på lærerutdanninga i nord
  En lærerutdanning på eksistensminimum
    Christian Wik (1859–1945): Tromsø-seminarister 1829–1879
  Lærerskolen under krig og okkupasjon
    Endringer i elevmassen og disiplinære saker
  Nye lokaler
  Lærerskolen i etterkrigstida
  Mot en lærerutdanning i form av høgskoleutdanning

Kapittel 4
Lærerutdanninga i nord som høgskole- og universitetsutdanning (1975–2026)
  Inn i høgskole- og universitets­sektoren og lengre lærerutdanning
  Utviklingen innenfor grunnskolen og framveksten av «Kunnskapsskolen»
  Lærerutdanninga gjennom fusjoner, økende akademisering og omfang
  Lærerutdanninga i spenningen mellom akademia og profesjonsutdanning
  Inn i et større vassdrag: HiTø og UiT fusjoneres
  To norske lærertradisjoner forenes ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk
  Lærerutdanninga utvikler fleksible utdanningsveier for ­lærerkompetanse og for framtida
  Allmennlærerutdanninga under press og veien fram mot Pilot i Nord
  En lærerutdanning på akademias premisser?

Avslutning: fra liten bekk til én strøm blant andre i ei stor elv

Litteraturliste

Noter

Bildekreditering

Finnes i følgende formater:
Papirbok: ISBN 978-82-8390-179-5. 121 sider, innbundet, format: 21,5x21,5 cm, vekt 0,5 kg, publiseringsår 2025, språk: norsk bokmål