Den dagen min mann bestemte å dø er en rå og ærlig fortelling om kjærlighet, tap og det øyeblikket livet deles i før og etter.
De delte et liv på tvers av land og språk. Et hjem. En familie. Drømmer som bar dem langt.
Så kom en helg som ødela alt.
Uten forvarsel tok han sitt eget liv.
Fire brev. En kjeller. En stillhet som aldri slipper taket.
Dette er ikke en bok som pakker sorgen inn.
Den går rett inn i skyldfølelsen, spørsmålene ingen kan svare på, varselsignalene man først ser i ettertid – og kampen for å overleve når den man elsket valgte å forlate livet.

Boka gir stemme til etterlatte etter selvmord, og setter ord på det mange bærer alene:
Kunne jeg stoppet det?
Hvorfor så jeg det ikke?
Hvordan lever man videre etter dette?
Samtidig er dette også en bok om håp.
Om å reise seg i ruinene.
Om å finne mening i det meningsløse.
Om å leve videre – ikke fordi man må, men fordi livet fortsatt finnes.

En bok som gjør vondt å lese.
En bok som mange trenger å lese.
En bok som kan redde liv.