Silja følte det som blodet frøs til is i hele kroppen. At presten sto foran henne med foldede hender og et sorgfylt uttrykk i det magre ansiktet, kunne bare bety én ting. Det var bare når noen var død at presten kom på uventet besøk. Varme tårer rant i striper nedover kinnene. Akkurat nå skulle hun gjort hva som helst for at moren kunne ha levd. Silja snufset og tørket tårene etter hvert som de kom. Men du slapp i det minste å se at din datter valgte feil og rotet det til. Nå må jeg ta straffen og konsekvensene. Sorgen hugg tak i hjertet hennes.