Løperne er navnet på en gammeltroende russisk sekt som ikke anerkjenner noen form for kirkelig eller verdslig autoritet, da de anser begge å være i hendene på Antikrist. Deres lære er at det eneste mennesket kan gjøre for å berge sin udødelige sjel og frelse verden fra ondskap, er å befinne seg i konstant bevegelse: å aldri slå rot, å aldri innordne seg, å dø navnløs i et fremmed land. Å løpe. Løperne utspiller seg i vår samtid. Nå har konstant bevegelse blitt et grunnleggende vilkår for den bestående orden. Hvor mye mennesket enn løper, kommer det ikke unna, verken fra seg selv eller systemene det er en del av. I Olga Tokarczuks roman er menneskene fullt sysselsatt med egne og andres forsvinningsforsøk. Scenen er vårt eget kontinent – en verden formet av menneskets fiksering på synet, på det å se. Se for å begripe, se for å nyte, se for å beherske. Menneskene er omringet av grenser de bærer helt inn på skinnet, grenser som generasjoner av karttegnere, anatomer, pornografer og organpreparanter ugjenkallelig har fastslått. I Tokarczuks roman møter vi dem alle: de sette og de usette, de flyktende og de våkende. Men hvor har det blitt av løperne i dag? Og hvor mange av dem finnes det? Vinner av Man Booker International. «En forfatter på nivå med W.G. Sebald.» Annie Proulx