Presten, salmedikteren og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) var en av 1800-tallets store kulturpersonligheter og en av våre mest betydningsfulle nasjonsbyggere.

Han stod bak to av de viktigste bøkene i nasjonsbyggingsprosessen – Norske Folkeviser fra 1853 og Kirkesalmebog fra 1869. Men hans virke og skrifter hadde en langt større faglig spennvidde og et langt større omfang. Blant hans etterlatte arbeider forekommer dessuten andakter, prekener, dikt, taler, dagbok, nedtegnelser av sagn og skikker og artikler om religiøse emner og om kulturvern. Et registreringsarbeid har av­dekket at det totalt finnes om lag 30 000 håndskrevne sider etter han i ulike arkiver og samlinger og om lag 4500 publiserte sider. Dette registrerte omfanget er langt større enn hva man tidligere har vært klar over.

Men dette betydningsfulle, omfattende og kultur- og kirkehistorisk viktige livsverket er i ferd med å få et glemselens slør trukket over seg og gli ut av den kollektive norske kunnskapen. Et fundament og en bærebjelke i Stiftinga Nasjonalt Landstadsenters arbeid er å utgi og gjøre tilgjengelig hans skriftlige arbeider i bokverket M.B. Landstad. Skrifter. Utgaven har som grunnleggende prinsipp å gjengi Landstads tekster i den språklige og typografiske form som finnes i originalmanuskriptene. På denne måten blir autentisiteten og tidskoloritten tatt vare på, og Landstads hånd er urørt. Den interesserte leser skulle således få en sterkere leseopplevelse av tida tekstene er skrevet i, samtidig som de strenge krav som stilles til en vitenskapelig gjengivelse som forskningen kan bygge på, er ivaretatt. Verket er videre en kommentarutgave der bøkene vil ha omfattende innledninger hvor også nye forskningsresultater blir presentert, og dessuten ha utfyllende og opplysende kommentarer til tekstene. Både innledningene og kommentarene blir skrevet av framtredende fagpersoner med særlig god formidlingsevne.

M.B. Landstads liv og virke har gitt gjenklang i norsk kultur- og kirkehistorie for generasjoner av nordmenn. Særlig aktualitet har Landstads skrifter hatt i forbindelse med 200-årsmarkeringen av Norge som selvstendig nasjon i 2014. Den kultur- og kirkehistoriske arven etter han tilhører utvilsomt noen av våre edleste arvestykker.


Innhold

Forord

Hva er en folkevise?

Informantene
Reduserte kildereferanser
Trykte kilder
En problemfyllt utgivelseshistorie
Olea Crøgers visemanuskripter
Språkproblemene
De vanskelige variantene
En blandet mottakelse

«Norske folkeviser». En nasjonal virkningshistorie
Vegen til rehabilitering
En inspirasjonskilde for diktere og andre kunstnere

Kilder og litteratur

Tillegg

Viseoppskrifter av Olea Crøger som Landstad har brukt i Norske
folkeviser, helt eller delvis
Viseoppskrifter av Olea Crøger som Landstad ikke har brukt i
«Norske folkeviser», men som finnes bl.a. i oppskriftsamlingene
hans.


Faksimile av utgaven fra 1853


Norske Folkeviser, samlede og udgivne af M.B. Landstad

Forord

Om udtalen

Benyttede Forkortelser

Innhold

I. Eventyrlige Viser

II. Draumekvædi

III. Kæmpeviser

IV. Ridderviser og Romancer
V. Gamle Stev
Et Par Exempler paa hvorledes Stevene blive til

VI. Romancer (Fortsættelse)

VII. Skjemtende Viser

VIII. Nyere Viser af blandet Indhold

IX. Nyere Stev

Tillæg

Rettelser og Anmærkninger
Rettelser

Meloditillegg

Melodiregister


ISBN 978-82-7099-895-1, 1162 sider, innbundet
Format: 17x24 cm, vekt 3,2 kg, publiseringsår 2017, språk: bokmål